Reisebrev fra New York dag 3: Gøy på landet!

New York har mer å by på enn by. 

I dag dro vi ut av storbyen for å oppleve noe ganske annet enn asfalt, biler og betong. En to og en halv times kjøretur var alt som skulle til før vi var skikkelig på landet. Første stopp var Catskill Animal Sanctuary, en av de utfluktene jeg hadde gledet meg aller mest til på denne turen.

Catskill Animal Sanctuary er en gård hvor det bor over 300 dyr som er reddet fra ulike skjebner. Her får de lov til å leve livene sine fritt sammen med andre dyr og mennesker som tar vare på dem.

Den første vi møtte da vi kom til gården var Mary Frances. Hun er en logrende glad gris i sin beste alder, og hennes tre favoritting i hele verden er å spise, sove og å bli klødd på magen. En ordentlig "belly rub", som amerikanerne kaller det.

Griser er faktisk det femte smarteste dyret i verden, og de kan sammenliknes med en treåring i intelligens. De har utrolig god luktesans og kan lukte ting som ligger nesten to meter ned i bakken. De går derfor ofte rundt med snuta dyttet godt ned i bakken for å se om de kan få snusen på noe mat. Griser er som kjent noen skikkelige matmonser, og de spiser alt de kommer over.

Når de ikke spiser eller leter etter mat, ligger de stort sett og purker og sover. For et griseliv, rett ut i sola :D Og ingen ser ut til å bry seg om en hane som spankulerer rundt som han vil. Kanskje er det til og med ganske ok med litt hanemassasje på griseryggen. 

Her er Jasmine, den store, svarte grisen med de lange øyevippene. Da hun var en liten grisunge, bodde hun alene i skogen, og snille mennesker ville hjelpe henne til å få et bedre hjem på Animal Sanctuary. Etter tre dagers mislykkede forsøk på å fange henne, ble hun til slutt lokket med en vegan sheperd's pie inn i et hundebur og deretter kjørt hit til gården. 

Her kommer en annen gris og snutekoser litt.

Her er Emilia som vet å kose seg i sola. Hun veier rundt 250 kilo, noe som er vanlig slaktevekt for en gris, men dobbelt så mye av det som egentlig ville vært normal vekt. Guiden vår forteller at grisene i slakteindustrien er genmodifisert for å vokse seg store og fete fortest mulig, og så blir de slaktet når de er et halvt år gamle. Det skjedde heldigvis ikke med Emilia. 

Hun ble reddet som liten grisunge fra en grisebonde som misligholdt dyrene på det groveste, mange døde av sult og forsømmelse. Nå nyter hun et godt griseliv i frihet og kan bli hele 25 år gammel. 

I slakteindustrien blir grisemødre holdt innesperret i bur på størrelse med denne boksen. Guiden vår fortalte at de enorme purkene først insemineres for å bli gravide, og deretter ligger de hele den fire måneder lange graviditeten i slike bur, ute av stand til å snu seg eller klø seg, uten mulighet for naturlig utfoldelse og uten noe stimulans. Det er grusomt å tenke på, spesielt når man vet at griser er kontaktsøkende, smarte og sosiale dyr. 

Når grisemor har født, blir hun liggende enda tre uker for å amme grisungene, som deretter blir tatt fra henne og hun blir inseminert på nytt. Slik fortsetter det i 2-3 år, til hun til slutt er så utslitt at hun ikke kan brukes mer, og hun sendes til slakt. 

Men sånn er det ikke på Animal Sanctuary heldigvis. Her lever grisene livet og får boltre seg på så mye plass de bare orker.  

Alle grisene vi møtte var utrolig kosete. Rullet seg rundt på ryggen for å få kos på magen, strakte på beina som en hund og gryntet fornøyd når det var ekstra godt. 

Oksen Amos er en staselig kar på over 900 kilo. Han og kompisen Jesse skulle egentlig bli til biff, men ble reddet fra slakt og har holdt sammen i tykt og tynt siden. 

Vi hilste også på denne karen som har fått et nytt hjem. Han ble tidligere eid av en mann med samlemani som samlet på hester, men ikke klarte å ta vare på dem. Hestene var bare skinn og bein da de ble reddet, og de er ennå veldig små i størrelse på grunn av underernæring i tidlig alder. Nå er livet godt.

Gården har også mange fjærkledde venner boende. De fleste har vært offer for den unaturlige avlen slakteindustrien står for, og er avlet fram til å vokse abnormt fort til en unaturlig stor størrelse. Hønene bak gitteret kunne bare stå oppreist en kort stund før de måtte legge seg ned og hvile igjen, fordi beina ikke klarer vekten av de tunge kroppene.

Kalkunen Michael ble reddet fra slakt like før Thanksgiving i fjor. Da var han en liten hvit fjærball på fire uker. Nå har han blitt tenåring og har masse plass å boltre seg på sammen med andre kompiser.

Dette er første gang jeg holdt en hane, og den var mye lettere enn jeg hadde trodd. Mye fjær gjør at den ser større ut enn den er. Denne kjekkasen heter Jailbird, er kjempekosete og elsker å bli klødd under fjærene. Men har en ganske spesiell historie. 

Jailbird bodde i en chrystal meth lab i Kansas, altså en lab som produserte narkotika. Da politiet stormet stedet, fant de ham og over 40 andre fugler innesperret og i dårlig forfatning. De var neglisjert og underernært, og mange hadde frostskader på føttene. Grunnen til at de ble holdt på meth laben var at de skulle kamuflere lukten fra fremstillingen av narkotika. 

Et av de kuleste dyrene vi møtte på gården var Bruce, en and som tror han er et menneske. Da vi nærmet oss, ble han helt vill av glede, logret og lagde lyder som en hund. 

Bruce ble reddet som liten fra å bli foie gras av en dame som tok ham med hjem. Han vokste opp som kjæledyr i en leilighet, og elsket å sitte i sofaen og kose og se på tv. Nå bor han her på animal sanctuary sammen med andre dyr og er fortsatt like sosial. Han ble skikkelig fornærmet og protesterte høylytt da vi gikk videre.

Disse to sauene vandret bedagelig rundt og spiste grass akkurat som det passet dem. De ser litt ut som rockestjerner synes jeg. Så kule :D

Noe som er spesielt med denne gården, er at mange av dyrene lever side om side. Her finner du høner og geiter og ender og griser om hverandre. Og om de ikke liker hverandre så godt, går de et annet sted.

Den lille brune geita som ligger inntil veggen der heter Violet og er gårdens største kjendis. Da hun ble født, var hun så liten som en potet, og derfor ble hun avvist av moren. Animal Sanctuary tok vare på henne, og hun har nå vokst opp til å bli en frisk liten tenåring. Du kan se verdens søteste video av lille Violet på youtube her. Too cute! :)

Katten Oreo fulgte oss rundt på hele omvisningen og passet på at alt gikk riktig for seg.

Etter å ha hilst på dyrene fikk vi servert en nydelig lunch i sola. Wraps med forskjellig fyll, quinoasalat med cashewnøtter, ovnsstekte søtpoteter, kålsalat og marinerte og stekte tempehterninger. Kjempelekkert!

For ikke å glemme kakene! De var farlig gode.

Etter besøket på Catskill Animal Sanctuary dro vi videre til hiking i Kaaterskill Falls, som ligger i østlige Catskill Mountains of New York. Her vandret vi langs en sprudlende bekk oppover i terrenget. 

Etter en femten minutters tur var vi framme ved målet: Kaaterskill Falls. Dette er et 79 meter høyt fossefall i to etasjer, og den øverste fossen er dobbelt så høy som den nederste. 

Her er hele gjengen samlet foran fossefallet. Litt slitne, men glade og full av herlige opplevelser. For en dag!

En selfie fra øverste topp av vannfallet må til. Her er jeg og Jan Magnus. Heldigvis ikke med høydeskrekk. 

* * * vegan, veganer, veganmat, VeganMisjonen!!! * * *

Få de siste oppdateringene fra bloggen på facebook, instagram @veganmisjonen eller snapchat: janesmat.